Fortsettelse dag 1

Etter turen i grotten fortsatte vi ut til nordkysten. Mellom to broer ved munningen av Ribeira de Sao Vicente ligger et kapell i en klippe. Det ble bygd på slutten av 1600-tallet og nå bilveien skulle fornyes ble den rett og slett lagt rett forbi, med bru på begge sider.

Vi kjørte videre østover og passerte den lille byen Ponta Delgada. Litt etter at vi passerte byen hadde vi god utsikt ned til den og ikke minst det imponerende havbassenget.

Selv om vi var på Madeira i februar så vi en god del blomstrer som blomstret som her, en hawaii rose:

På grottetur ved Sao Vicente

Første dag på Madeira tok vi det indre landskapet i øyesyn ved å besøke grotten ved Sao Vicente.

Etter å ha ventet på den guidede turen fikk vi først vite litt om hvordan øya var blitt til, gjennom vulkansk aktivitet.
Til slutt gikk turen inn i selve grottesystemet, der en del er gjort tilgjengelig.

Til slutt et bilde av en av de opprinnelige grottegangene. Den er så lav at man må krabbe på alle fire for å komme igjennom. På denne turen var det ingen i  følget som lot seg friste til å gjøre det, vi fulgte heller den opparbeidede gangen ved siden av.

Follow my blog with Bloglovin

Påske på hytta ved Sølen

Med strålende flott påskevær, kalde netter og bare så vidt plussgrader i sola om dagen, nøt vi noen fine dager på hytta. Det ble lange skiturer hver dag, med Sølen badet i sol.

Hytta var i år pyntet med denne:

En stor, lang istapp som nesten rakk ned til snøen:

Multetur

Sent, men godt er årets multer på fjellet modne:

Vi har brukt et par dager på å plukke store flotte bær og mindre ikke fullt så fine, i en salig blanding. Samtidig måtte vi la mange bær stå igjen, siden de bare var kart.

Resultatet ble bra og nå ligger disse multene i fryseren, sammen med de vi plukket dagen før.

Vi får se om det blir mer multer før vi gir oss i år. Det er jo synd å måtte etterlate seg kart...

Elgpiggen

har i flere år vært en topp vi har ønsket å bestige. Fra området rundt hytta på Nysætra ved Sølen ser vi Elgpiggen i nordøst. Et landemerke som ofte er godt synlig. En dag i sommer tok vi turen. Etter å ha sett på kartet valgte vi å kjøre til Heggerådalen og gå derifra. Dessverre kunne vi ikke kjøre så langt som vi hadde tenkt, så veien opp ble noen kilometer lengre enn beregnet.

Her har vi kommet opp og ser toppen foran oss:

Det ble brattere og brattere og mer og mer ur etter hvert som vi kom nærmere toppen.

Etter hvert var det godt å bruke hendene å støtte seg på:

Vel oppe kunne vi nyte en formidabel utsikt, i sørvest lå Sølenmassivet:

Her nordøstover hvor vi ser ser ruta vi gikk oppover:

På tur

For noen uker siden gikk vi fra Nysetra og nordover.
Plutselig hveste det like foran oss og en lirype stod midt på stien og freste. Ungene forsvant raskt i ulike retninger.

De var ikke mange dagene de små kyllingene, så det var ikke rart at moren var sint på oss som forstyrret dem.

Vi stod helt stille, rygget litt og gikk en omvei før vi igjen fant tilbake til stien, mens moren samlet sammen sine små.